SFK / Om SFK / Historie / Historie

Gutt 1

Historie

Bookmark and Share

Historisk tilbakeblikk

Det startet med 2 klubber på lille Skedsmokorset

Fra starten i 1929 var idrettsbildet hos oss lik de fleste steder i vårt land. Idrett og politikk var et begrep som  hadde virkelig aktualitet i mellomkrigsårene.   Vi hadde to forskjellige idrettsforbund i Norge;   Arbeidernes Idrettsforbund og Norges landsforbund for idrett.

På Skedsmokorset ble Skedsmo Arbeideridrettslag stiftet 7.juni 1929 hvor Karsten Hansen ble formann og hovedgrenen i idrettslaget var fotball. Bare to dager senere, 9.juni 1929  ble Skedsmo Fotballklubb stiftet med Arne Scheie som formann i klubben. Med ikke nok med det  Skedsmo Sportsklubb ble stiftet i 1935 men ble sammensluttet med Skedsmo Arbeideridrettslag i 1938 til Skedsmo Ski- og ballklubb.  Videre beskrives det i tidligere jubileumsutgaver fra idrettslaget at vi fikk ytterligere et idrettslag på Korset i 1938, da ble I.L Raumerne stiftet og den 26.januar i 1940 så ble det en sammenslutning av Skedsmo Fotballklubb og I.L Raumerne under navnet I.L Raumerne. Leder for laget var Arne Scheie.

Så kom krigen til Norge og det var idrettsstreik under 2.verdenskri.  I 1945 fikk idrettsbegvegelsen en virkelig fin start. Ungdommen så frem til idrettskonkurranseigjen og nå ble all idrett samlet i Norges Idrettsforbund.  Dette førte til at IL Raumerne og Skedsmo Ski- og ballklubb slo seg sammen og fra 6.juli 1945 var fotballen en gren i Skedsmo Idrettslag. Arne Scheie ble valgt til formann.

Historisk skjema klubben

Skedsmo IL var et fleridrettslag med mange forskjellige grener.  Av alle idrettsgrener er det bare fotballen som har drevet kontinuerlig siden 1929 – med unntak av krigsårene. Skedsmo Fotballklubb gikk ut fra idrettslaget for å stå på egne ben i 1980. SFK’s Lov ble nedsatt 11.desember samme år. Klubbens leder var Arnulf Reitan.

Skedsmo idrettslag 1074

Bilde fra en treningskveld i november 1974

Fra Myhrersletta til Skedsmo stadion kunstgress

Fram til 1955 lå Skedsmo Idrettsplass på Myhrersletta. Men denne banen var alt for liten og det var svært myrlendt der. Da idrettsarbeidet kom i gang igjen etter krigen, var en av  de viktigste oppgavene å få fortgang i planene om en ny idrettsplass i bygda.   Herredstyret besluttet raskt (i politiske prosesser) at idrettsplassen skulle ligge i Prestegårdshagen og i 1946 bevilget kommunen de første pengene til anlegget.  Arbeidet skred langsomt frem og 31.juli 1955 kunne gressbanen tas i bruk.  Klubbhuset ble først reist og sto klart på nyåret i 1972. Behovet for flere baner  har vokst i takt med antall lag.  Åsenhagenbanen, Tærudbanen og områdene på Skedsmovollen/Sten Tærud har blitt brukt for å kune tilby lagene treningssteder. Kunstgressbanen (11’er hovedbanen og 7’er banen) ble klare i  2004 og noen år senere fikk vi kunstgressbanen på Sten-Tærud.  I  2012 fikk vi 11’er kunstgress øvre på stadion.

Skedsmo stadion mellom 1955_1972

Skedsmo stadion  mellom 1955 og før klubbhuset ble bygget i 1972

Seriespill

I etterkrigsårene ble det bare spilt seniorfotball og A-laget ble ved flere anledninger kretsmestere. Først i 50-årene kom andre årsklasser med i seriespill, og i 1967 ble det avviklet lilleputtserie. Det første jentelaget ble etablert i 1979, etter at jentene selv hadde hatt underskriftskampanje. Miniputtserien startet også opp i 1979. SFK stilte med 8 miniputtlag, 6 lilleputtlag, 3 småguttelag, 2 guttelag og 1 juniorlag i serien dette året. I takt med utbyggingen på Skedsmokorset så vokste fotballklubben.  I dag er Skedsmo Fotballklubb en av de største klubbene i Norge. Med lag i alle aldersklasser for jenter og gutter.

Turneringer

Thor Bjarmann var en ildsjel i arbeidet med de yngste spillerne på  70 tallet. I 1973 var han «primus motor» bak det som senere skulle bli «Små Føtter» men som den gang het «Norges største miniputt-turnering».  Turneringen har blitt avviklet hvert år siden oppstarten.   I 1986 ble innendørsturnering i Tærudhallen arrangert for første gang med Elias Bjerke i spissen – en turnering som vi i dag kjenner som Tærud Cup.  Med nye kunstgressbaner så ble Grønn Cup turneringen arrangert første gang i 2007.

Ledere i klubben fra 1980

1980-1982           Arnulf Reitan

1983-1984           Trond Hansen

1985-1987           Egil Brustad

1988-1989           Kari Bjarmann

1990                      Terje Nybakken

1991                      Asle Johansen

1992                      Terje Møllerhagen

1993-1996           Erik Engen

1996-1999           John Ivar Johansen

1999-2003           Terje Møllerhagen

2005-2007           Kari Solvang

2008-2009           Rune Steinlein

2010-                     Jonny Sørensen

 

Sportslige prestasjoner

Kretsmesterskap aldersbestemt:

1973 Lilleputtlaget (G12)

1976 Lilleputtlaget (G12)

1978 Ungdomslaget

1981 Smågutt (G14),

1982 Småjente (J14),

1999 Juniorgutt (G19),

2003 Smågutt (G14),

2008 Juniorgutt (G19),

2010 Småjente og Jenter (J13 og J16),

2011 Smågutt (G13)

2011: J14

Landslag:

Elin Krokan (J18), Andreas Castilla (G16), Rakel Rauntun (J19/21), Astrid Hernes (J16), Anne Jensen (3 landskamper), Anette Igland (12 landskamper), Anne Myren Stenstvedt (J16/17), Emilie Stordahl(J15), Ida Rønning(J15),Vilde Birkeli (J15), Edvard Åretun (G15). Tony Baybutt (G15).

Toppseriespill:

Torgeir Bjarmann (LSK) Christian Myklebust (Ålesund) Anne Myren Stenstvedt (LSK Kvinner)

 

Beste plassering seriespill senior herrer:13.plass2. divisjonog opprykk i 2013. 4. plass i 3. divisjon og opprykk i 2009. Rykket opp til daværende 3. divisjon i 1949 og spilte der en sesong. 5. divisjon i 1972 beste sesong før opprykket til 4. divisjon i 2003.

Beste plassering seriespill senior damer:  Damelaget rykket opp til toppserien i 1988 og spilte der i tre sesonger med 6. plass i 1990 som beste plassering.
Beste plassering NM (cup): Aldri deltatt på herre siden, men Damelaget spilte første runde de årene de var i toppserien.

Største seier gjennom tidene senior herrer: 12 – 0 mot Skogbygda i 1998.

 

 

Vinnere Norway Cup: 1982 (J14) og 1987 (J19).

Deltakelse i aldersbestemte Interkretsserier: 2000 (G19), 2003 (G16), 2004 (J16), 2005 (J16), 2006 (G16, J16 og J19), 2007 (G16 og J16), 2009(G19), 2011(G16), 2012 (G16), 2013 (G16, J19), 2014 (G16, J19)

 

Kilder: Jubileumstidsskrift 1979, Årsmøtereferat